Written by Ingvar Ambjørnsen

Number 5 in Elling

Publisher: Cappelen Damm
Pages: 155
Genre: Norwegian, Humour, Contemporary
Published: 2020-05-14
Original Language: Norwegian

Ingen kan hjelpe meg av Ingvar Ambjørnsen er en morsom og sår lesereise med Elling i førersetet! Elling skal lese ett kapittel per dag i Michel Houellebecqs roman Lanzarote. Ute i hagen, eller inne i sokkelleiligheten hos enkefru Annelore Frimann-Clausen. Handlingen i boka griper fatt i ham på uante måter. For minner ikke den ensomme fortelleren mistenkelig på ham selv? Med ett byttes sokkelleiligheten og hagen ut med luksushotell og svømmebasseng på vulkanøya Lanzarote. Her utspiller det tyvende århundrets hedonisme seg i et månelignende landskap. I det ene øyeblikket er Elling kongen i frokostsalen på hotellet, i det neste trekker han ut i den store ensomheten i Sigurdsboden. Drinker i baren når det er happy hour, den lykkelige timen. Så: Lanzarote-kotelett til middag alene på Grefsen. Elling drar på kjøretur til markedet i Teguise med Rudi, en politibetjent fra Luxembourg som ligner på Kjell Bjarne. På stranden kommer han i nærkontakt med Pam og Barbara, to tyske lesber som er glad i nakenbading og mere til. Og vent, er det ikke det unge ekteparet Annelore og Sigurd han ser spaserende langs bassengkanten, unge og ville på bryllupsreise? Mens Elling leser, tråkker Annelore frem og tilbake i leiligheten over hodet hans. Om hun kan låne boka han leser, den om Lanzarote som hun har så gode minner fra? Nei, hun må ikke finne ut at hybelverten hennes leser litteratur av slik frigjort kaliber. Dette er ikke en bok Annelore kan få tak i. På ingen måte.

Read from 2020-06-29 to 2020-07-05
Read in Norwegian
Rating: 4/5
Review: I knew that Ingen kan hjelpe meg would be a bit of a departure from the rhythm in the regular Elling books, but I wasn’t aware of quite how much of a departure it would turn out to be. This isn’t a story about Elling where he happens to be reading the book Lanzarote — it’s a book analysis of Lanzarote, written by Elling, during which we happen to get some tidbits from Elling’s life.

This made me all the more glad that I read Lanzarote before reading this book, though I am a little disappointed that I didn’t get more of Elling. He exhibits the same warmth, likability, and eccentricities as in the more regular books, but we see it almost exclusively in the context of him speaking to himself about a book he’s reading. All his observations are pretty much what one would expect from him, so rather than being exciting or challenging, Ingen kan hjelpe meg is more of a reassurance. Elling is still there, and still the person we know him as.

If you’ve read and liked the other Elling books you should read this one too, just to check in with him, but I would recommend reading Lanzarote first. Knowing that this book exists will make Lanzarote more interesting, and having speculated about what Elling will think while reading Lanzarote will make this book more interesting.